Nordre og Søndre Gjettum

Navnet Gjettum kommer av geit og heim, og kan bety gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg. Se også Om gårdsnavn

Gården ligger innenfor Kolsås – Dælivann landskapsvernområde.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Den kan være skilt ut fra en opphavsgård for vestre Bærum, Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av Kolsås.

På 1400-tallet var gården eid av Mariakirken, men ble senere krongods.

Senere har det vært flere eiere, blant andre den store nederlandske finansmannen Gabriel Marcelis (Marselis) på Bærums Verk, og eiendomsbesitteren Nils Toller.

Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var en viktig inntektskilde for Gjettum.

Gjettum gård brente kalk både på 1500- og 1600-tallet. Gjettum kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597 og var i bruk i 1821.

Gjettum har vært lensmannsgård.

I 1826 hadde Gjettum 170 dekar (mål) innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. De sådde 23 tønner korn og satte 15 tønner poteter.

På Stampejordet vest for Øvre Gjettum lå gårdens sag. Se Detaljkart

I 1842 ble Gjettum delt i Nordre (Øvre) og Søndre (Nedre) Gjettum.

Nordre (Øvre) Gjettum
Adressen er Gjettumveien 121–133. (Gårdsnr. 87, Bruksnr. 2)

Grosserer Christian Steen i firmaet Steen & Strøm i Kristiania kjøpte Øvre Gjettum i 1891.
Han oppførte i 1892 et våningshus til eget bruk på høyden nordøst for den øvrige bebyggelsen (til høyre på øverste bilde). Det ble ombygget i 1936. Det ble også laget et vakkert hageanlegg omkring bygningen. Grosserer Nils Steen overtok Øvre Gjettum etter faren Christian.

Nordre Gjettum var på ca. 140 dekar dyrket jord og ca. 460 dekar skog og utmark. Gården ble drevet intensivt med stor besetning og frukthage på ca. 900 trær. Nils Steen kjøpte et areal ovenfor Kolsåsbanen av rittmester G. Baumann på Valler.

Den søndre del av gården mot Kolsåsbanen ble bebygget med boliger.

Dyreholdet, hovedsakelig storfe og griser, opphørte i 1968.

I 2020 var låven på Nordre Gjettum et sted for kulturelle aktiviteter og håndverkere. Se plakaten på bildet ovenfor.

Gjettumbråtan
Gjettumbråtan var husmannsplass under Nordre (Øvre) Gjettum. Se egen omtale

Filmen "Når villdyret våkner", basert på Jack Londons roman av samme navn fra 1903, ble spilt inn ved Dælivannet, på Gjettums jorder, i 1972. Enkelte scener ble også tatt opp ved Asdøltjern i Vestmarka og ved Lysakerelven. Ved Dælivannet bygget man opp byen "Dawson City". Charlton Heston hadde hovedrollen, men også lokale statister og hundekjørere fra distriktet deltok. Hundekjørerne måtte dope hundene når de skulle spille døde i filmen. Dette skapte kritikk fra dyrevernshold og førte til oppslag i Verdens Gang og forbud fra veterinærmyndighetene. "Ring kongen og avtal et møte", utbrøt Heston, som ikke var kommet helt fra Hollywood for å la seg stoppe av lokale veterinærer. Men forbudet ble opprettholdt under hele innspillingen.

Søndre (Nedre) Gjettum
Adressen er Søndre Gjettum 21. (Gårdsnr. 87, Bruksnr. 1)

Arkitekt Kaas Kjøpte Søndre Gjettum i 1879. Han bygget den store hovedbygningen på gården.

I 1939 hadde Søndre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark.

Tannlege og landbrukskandidat Hans Bøhler kjøpte gården i 1916.

Etter andre verdenskrig (1940–1945) var det i en periode et stort hønseri og grisehold på Søndre Gjettum.

Søndre Gjettum ble på 1960-tallet utparsellert til boliger.

Langveis
(Gårdsnr. 87, Bruksnr. 10)
I 1938 solgte Hans Bøhler alt av Søndre (Nedre) Gjettums areal nord for Kolsåsbanen, til sammen 140 dekar, til skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897–1969). Denne eiendommen ble kalt Langveis. Se Detaljkart og bildet ovenfor. Skjøtet på eiendommen sto i 1938 på Henriette Olsen som var konen til Thomas Fredrik Olsen. Thomas Fredrik Olsen bygget et stort hus og anla pryd- og frukthage. Barna til Thomas og Henriette, Fred Olsen (1929 - ) og Petter Olsen (1948 -) vokste opp på Langveis. I 1969 fikk Petter skjøte på eiendommen. I 2024 ønsket Petter Olsen å selge Langveis.
Den søndre delen av Langveis, mot Kolsåsbanen, ble på 1980-tallet regulert til boligbygging.

Lubberud
Lubberud var husmannsplass under Søndre Gjettum. Se egen omtale

For å se informasjon om hvilke arealer gårdene i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek

Låven på Gjettum gård

SEFRAK-registeret